Ja i går var min første spinning time på evigheter og jeg er overrasket over hvor bra jeg klarte meg. Det tyngste er ikke å sykle, MEN å stå å sykle..Den som har sykla kan godt beskrive det. Svetta som en gris og drakk vann dertil å,men godt var det når man var ferdig.
Er ikke stiv og støl i det hele tatt i dag,litt ondt har jeg ,men det er sånt man må tåle. Var på jobb igjen i natt som var og nå har jeg fri i nesten ei uke. Det kommer til å bli så godt.
Kjøpte meg en ny sykkelbukse med korte bein. Slik at jeg slipper å dra med meg min hele dress når jeg skal på neste spinntime. Har blitt helt hekta på sykling for tiden..Vil melde meg på et eller annet,men jeg trimmer mest for min egen del..Er så lei av å bare sitte på ræva og se i veggen..
2 sec..må bare ta en ny bit ut av maten jeg har laget meg :o)
Der ja..nå var jeg tilbake.
Dagene går nu og snøen prøver på nytt å forsvinne. Det blåste en del ute i dag. Måtte ned på posten..hadde fått pakke ;o). Mye spennende der ja..uten å kommentere det noe mere.
Kanskje man skulle ha vært å trent litt. Må få maten ned først ellers går jeg på en smell her :oD
Nå er det bare 5 dager igjen til Tussi kommer :o) *gleder meg sinnsykt*
Stille og rolig her hjemme i dag..Guttungen ligger sjuk og med feber. Gubben sitter å spiller,han er også sjuk og hjemme fra jobb. Noe dritt det som går nå..Jeg har ikke vært sjuk på en god stund *bank bank i bordet*.
Drømmer og håp for fremtiden ? nja...
Kommer helt ann på hva en mener. Jeg drømmer om så mye og klok av skade så forventer jeg meg ikke så mye lengre..er redd for å bli skuffa. Så om jeg skal på noe eller gjøre noe så forventer jeg ikke så mye av meg selv i tilfelle jeg blir skuffet over en karakter eller kommentar..
Mine følelser sitter ikke i hjertet, men mellom beina var det noen som skrev til meg i et brev. Og få høre sånt sårer veldig. Spesielt når det kommer fra noen som står deg nært. Snakker ikke med personen den dag i dag,men vedkommende sender ennå brev og prøver å dra meg mest mulig ned i driten. Sånn har det pågått i snart 4 år. År ut og år inn med skjitsnakk tærer på en og før eller senere så vil det si stopp. Jeg vet og aner ikke hva som vil skje da.
Jeg er adoptert fra Colombia og kom til dette fagre landet i en alder av 2,5 år. har til nå hatt det godt sammen med mine foreldre og har ingenting å klage på sånn sett, men så flytta vi til Halden hvorjeg begynte i barnehage og skole senere. På nytt så flytta vi og det var akkurat på 10års dagen min i 1987. Hadde ikke lyst til det,men var jo nødt til det.
Husker ikke akkurat nårtid det begynte,men når man kommer i en viss alder hehee ja puberteten som den så fint heter :oP så vil man automatisk gjøre opprør. Jeg var nødt til å lyve og unnlate å komme hjem for at jeg skulle få være med på ting. Og når man fikk seg kjæreste så var det å gjøre det samme på nytt. Men denne gangen fikk det konsekvenser..Mine nærmeste var ikke happy dvs min mor. Min er en dame med myndigstemme...uten å si noe mere..
Dette er ingen svertekampanje,men et lite innblikk i mitt liv og muligens mine følelser.
Skal forsøke å skrive så ofte jeg kan. Men nå er det Yatzy her..spilletid :oD
Vi snakkes.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar